Trampeklapp for Vamp
For et nesten fullsatt Oppdal kulturhus, viste Vamp lørdag kveld hvorfor de er ett av landets mest populære vise- og rockeband.
Haugesundsgruppa Vamp har spilt i Oppdal før, men aldri i kulturhuset. Gruppa har hatt fulle arenaer på årets sommerturné, og trakk vel 400 tilhørere i Oppdal.
- Vi har holdt utekonserter i ukesvis, men i dag er vi inne, sa gruppas frontfigur og gründer, Øyvind Staveland, som sammen med resten av gjengen ikke trengte mye tid for å spille seg varm i trøya.
Åpningsnummeret var «Ta meg med» og folk var absolutt med fra første tone.
19 låter (inkludert to ekstranummer) var på spillelista, plukket fra et rikholdig repertoar som går helt tilbake til 1991.
Det er lite tomprat mellom låtene, men desto mer stemning på scenen. Det spenner fra rolige viser og «Dei finaste ting» nydelig levert av ny-vokalist Paul Hansen - til rytmisk og jazzete «Hallo -Adjø» der Torbjørn Økland slipper seg helt løs på gitar.
Vilt og heftig blir det med «Månemannen» der Øyvind Staveland er i vekslende instrumental duell med trommisene Tore Jamne og Odin Staveland (Ja det er sønnen!).
Vamp er en av landets mest meritterte band og kan flagge med fem Spellemannspriser, Årets Spellemann og et upåklagelig platesalg. Ti gullplater, tre platina og to trippelplatina har de høstet for sine åtte studioalbum.
Haugesunderne har mange fans i Oppdal som i resten av landet, og blant suksessfaktorene er nok at de synger på norsk, og at folk kjenner seg igjen i tekstene - som holder høy klasse. Vamp har brukt tekster fra Hans Børli, Harald Sverdrup, Håvard Rem, Ingvar Hovland, og ikke minst Kolbein Falkeid.
Så er de musikere av høy klasse. Øyvind Staverland trakterer trekkspill, fløyte, fele og vokal, mens nevnte Økland også spiller mandolin, bouzouki og trompet. Veteran Calle Apeland spiller bass, keybord og gitar.
Vamp er kjent for å ose av energi og spilleglede. Slik var det også lørdag kveld, og dette smitter på publikum som kvitterer med spontan og vedvarende applaus, ja stående applaus. Og gruppa må inn igjen og servere låta som de er aller mest kjent for, «Tir n'a Noir».
Uslitelig i form og fortelling som den er, blir den et selvsagt ekstranummer. Men instrumentalistene satte endelig punktum acapella med «Vise Om Sorgen», mens publikum gikk ut i sommernatten og syntes det var litt vemodig at to timer kunne gå så fort.