Vakkert av Vamp igjen
Liker man Vamp blir man fort ekstra betatt når de leverer med et symfoniorkester i ryggen. Dette gir ekstra dimensjoner og en annen dynamikk i låtene til det veletablerte folkekjære bandet.
Konsertopptakene er gjort på Rockefeller i vår. Albumet kommer kanskje litt tidlig etter den første platen med Vamp og Kork som kom for fem år siden. Men de kommer godt ut av det også denne gangen, selv om de store nyhetene ikke helt er til stede.
Kork er klart og smakfullt til stede uten å ta for mye plass.
På dette albumet spenner det fra det pompøse, til det detaljerte via det enkle. Slik vi kjenner Vamp.
Eivør Pálsdóttir fra Færøyene på vokal er et spennende bekjentskap. At dama ikke kan et ord norsk er ikke til å tro. En særegen stemme som fenger, men Vamp er Vamp og hun blir bare det lille ekstra musikalske eksotiske krydder her.
Bandets signaturmelodi «Tir n`a Noir» er også med denne gangen, men i en ny versjon, uten at denne versjonen løfter låten spesielt. Til det har vi for mange andre og bedre versjoner i hodet.
For dem som ennå ikke har latt seg imponere av den unge nye vokalisten Paul Hansen, kan man bare si: Lytt og glem særegenheten til tidligere vokalister.
Mange låter kommer fra det forrige albumet til Vamp, «St. Mandag», men her finnes også perler helt fra det første albumet.
«På bredden»og «Gla i deg» er de sporene som sitter best.
Vamp hadde kjempesuksess med det første albumsamarbeidet med Kringkastingsorkesteret. Det er ingen grunn til å tro at dette albumet skal møte noen annen skjebne.
Ekstra godt gjør det når man vet at Vamp og Kork og Eivør Palsdottir stopper i Larvik denne måneden.
Per Albrigtsen