Nok fest nå
2011 fyller Vamp 20 år som plateartister. Dropp den storslåtte feiringen.
Øyvind Staveland kan mistenkes for å ha blitt konstant stormannsgal når Vamp for andre gang på fire år pynter seg med Kringkastingsorkesteret på turné. Vakkert og storslått, men i perioder blir lydbildet overlesset med for mye musikalsk staffasje.
Et unødvendig grep på den aktuelle liveplaten og turneen er færøiske Eivór Pálsdóttir (for kvelden antrukket i gullkjole) som kveler elementer av det som er ryggraden i Vamp; inderligheten og ærligheten i de vakre tekstlinjene sunget på en av de mest sangbare dialektene i landet.
Vamp går offensivt ut i Grieghallen med de to hvasseste fra 2008-albumet «St. Mandag»; «Ta meg med» og «Velkommen inn» før halvanonyme «Ferskenblomsten» fører publikum inn i en strålende kontant «Ingeborg». Balladen «På Bredden» blir oppstykket av at man sitter og lurer på hva i all verden haugesunderne tenkte på da de dro inn Pálsdóttir på gebrokkent haugesundsk når det bugner av andre opplagte kandidater.
Hva med å forsøke å lokke sambygdingen Susanne Sundfør med på laget? Da kunne Vamp kanskje eskalert sin enorme publikumstekke langt inn i indierekkene også. Men for all del, gruppen som man skal være rimelig kranglevoren eller hipsterkynisk for å mislike, stråler fremdeles.
En av styrkene med «I full symfoni 2»-konsertrekken er at bandet brukte opp brorparten av publikumsfavorittene på «I full symfoni 1». Det tvinger frem mer ukjente, men slitesterke og imponerende solide live-låter som «Gla i deg» og «Men går eg øve engene». Aller best er likevel debutalbumets «Til minne om» med Odin Staveland på vokal. Nedstrippet lydbilde og bånn ærlige Kolbein Falkeid-ord.
Som kveldens siste kommer oppskriftsmessig «Tir n’a Noir» og «Månemannen». Et mektig punktum, men jeg frykter at Vamp i 2011, når bandet feirer 20 år, staser seg opp igjen og hanker inn et kobbel med gjesteartister i en grandios feiring. Hvorfor ikke ta det hele litt nedpå igjen? Det er nok fest nå.