Vamp vant
Haugalendingenes første utgivelse med Kringkastingsorkestret (KORK) var en salgssuksess, og på turneen for sin andre symfoniske utgivelse, er det åpenbart at suksessen fortsetter.
Bare i Bergen har de solgt ut tre fulle hus. Resten av turneen er også omtrent fullbooket.
Sammen med a-ha er de vitterlig også det eneste norske bandet som kan overleve, og til og med komme styrket ut av en overføring til symfonisk format, tilgjort eller kreativt uttørket,
Den symfoniske tilnærmingen til Vamp fungerer betraktelig bedre fra scene enn på plate. Ettersom konserten kan ta for seg fra begge symfoniutgivelsene, gir den et helere og bedre inntrykk av haugalendingenes spennvidde og katalog. Like fullt blir noen av arrangementene vel svulstige, og i et midtparti av konserten går det noe tregt. Da hjelper det ikke at lydmannen har skrudd inn fjellhallknappen på romklangboksen, slik at det i de mest intense øyeblikkene blir mer lydsaus enn sakralt.
Personifiseringen av bandet, selve vampen, er Øyvind Staveland. Live sammen med kringkastingsorkestret er jan like mye magnetisk bandleder som dirigent, i sin konsertmaraton mellom band og orkester. Sammen med sønnen Odin beviser ham at det er mulig å gjøre et orkester til en familiebedrift gjennom flere generasjoner.
Den eneste virkelige overraskelsen - i alle fall for dem som ikke har platen - er gjestevokalist Eivór Pálsdóttir. Hun introduseres som en blanding av hulder og engel, og har en hybridvokal av Björk, Kate Bush og Herborg Kråkevik. Den gullkledde færøyingen synger haugalandsk som om vannkilden i Stakkestadvatnet i lengre tid er tappet og flaskesolgt på supermarkedet PM i Tórshavn. Hun er også den eneste som virkelig tar glansen fra Staveland.
KORK markedsfører seg som hele Norges orkester - men det er mer korrekt å sette den merkelappen på nettopp den utvidede trioen fra Haugesund. Vamp anno 2010 er mye større enn seg selv.
Tor Martin Midtbø