Lite Vampete
«Liten fuggel» er en solid plate fra et solid band, som bærer preg av at et generasjonsskifte er i emning.»
Den nye generasjonen tonesetter Vamp i mindre rufsete, mer dempet versjon.
Den første singelen ble sluppet allerede i mai, men Vampfansen har ikke ventet forgjeves på veteranenes 13. album. «Liten fuggel» er en solid plate fra et solid band, som bærer preg av at et generasjonsskifte er i emning. Vamp-junior Odin Staveland befester sin posisjon som komponist med noen av platas nydeligste låter. Albumet heller mer mot et stillferdig viselandskap enn tidligere, ledet an av Odins lyse vokal og gjestevokalist Eivor Pálsdóttir.
Vamp har fått produsenthjelp av Espen Lind og har vært i studio i Etne og på Færøyene. Havet ser ut til å ha infiltrert arbeidet, og går igjen som et sus i melodiene og en kjærkommen gjest i tekstene. Linds balladeteft høres tydelig i åpnings- og avlutningslåtene som er strippet for alt av fiksfakseri. Bandet er mindre vampete enn noen gang, med unntak av sjefsvamper Øyvind Stavelands vokal som rufser til det helhetlige inntrykket på fire låter.
Plata hadde nok hatt godt av flere umiddelbart appellerende sanger à la «Liten fuggel», den er ganske treg å komme inn i, og alvorstung på tekstfronten. Likevel tror jeg albumet blir en fin ledsager for både nye og gamle fans i høstmørket.
Anmeldt av VERONIKA SØUM