Vamp gjør det igjen
De store fuglene får det til som de vil.
For dette er en fin blanding av nasjonalromantikk og realisme som er kvalitetssikret i alle ledd. Melankoli og tristesse både når det gjelder poesi og det uttrykksmessige når vi snakker om sang, spill og låter. Det fins både små og store fugler langs kysten vår. Vamp synger om begge.
Dette bandet er god butikk, og Øyvind Staveland har lenge hatt en en gjennomtenkt strategi. Men vi har aldri kunnet arrestere ham for å være kalkulert og for kommersiell.
En god åpningslåt er viktig når man snakker om album. Her heter den «Ord». Poesien, den sterke stemmen til Paul Hansen og denne stemningsfulle og vemodige balladen, setter øyeblikkelig spor i hjerte og sjel, og man får lyst til å høre mer. Butikken har åpnet, og det er fint å være der. For etter «Ord» kommer «Se meg» med Øyvind Staveland og Eivør Pálsdóttir i duett. En sterk folkrocklåt, før hiten og tittelkuttet kommer.
Underveis blir det kanskje i meste laget med visesang, og litt for lite folkrock. Men heldigvis så er her noen tøffe og barske låter også, slik som «Benonis voggesang», den poppete «Karusell » og den ramsalte «Sjel, men ingen skjorta».
Når det hele avsluttes med den nakne og sterke «Åpen himmel », så er det slik det føles også. Himmelen er åpen. De små fuglene flyr mot sør. De store er igjen. Vamp er igjen.
Rune Slyngstad