Vamp kler av seg
Etter å ha gjort så mange symfoniprosjekter var det helt nødvendig for oss å strippe ned til Vamp-essensen, sier Øyvind Staveland.
- Hvor skal man liksom gå etter å ha lekt med et stort symfoniorkester, spør Staveland og svarer på sitt eget spørsmål.
- Jo, vi måtte kle av oss. Ta bort det store og finne tilbake til det vi startet med. Det har vært viktig for oss denne gangen. Nå har vi fått mer luft i musikken igjen, den er, hva skal vi si, nærmere jorda og nærmere Vamps utgangspunkt.
Stor tillit
Alle som har trukket frisk luft etter 1991, vet omtrent hva utgangspunktet var. Vamp har gjort det stort, uansett hva de har funnet på.
Nye medlemmer, med Kringkastingsorkesteret, live, studio, det går stort sett rett hjem alt. Bandets dagsferske album, «Liten fuggel», hadde solgt formidabelt allerede før det offisielle slippet i går. Med suksessen i boks kan det vel ikke være all verdens spennende å være Vamp-sjef?
- Å jo, det er en helt spesiell følelse å gi ut plate. Vi har jobbet lenge med dette, lagt igjen mye av oss selv i musikken og er oppriktig spent på mottakelsen. Men det skal sies: Å ha så stor tillit hos publikum er en nesten ubegripelig god posisjon å være i. Det er nesten litt skummelt.
- For med tillit kommer høye forventninger?
- Ja, nettopp. Jeg blir nesten litt skremt når jeg hører hvor mange plater som er kjøpt før folk har hørt mer enn én sang. Vi minner oss selv hver dag på at vi er enormt privilegerte.
Ny «Tir na noir»?
Den ene sangen folk har hørt, er tittelsporet «Liten fuggel», som har rullet og gått siden i sommer. Sangen har blitt noe i nærheten av en ny «Tir na noir», noe Staveland ikke trodde var mulig.
- Det ville være galskap å tro at vi skulle få en ny sang som var i det sjiktet. «liten fugl» ble plukket ut fordi vi trodde den ville vekke nysgjerrighet, og fordi vi selv likte sangen og innspillingen veldig godt.
- En litt sånn countrygospelinspirert valsetakter; forteller den noe om albumet?
- Nja, den er ikke typisk, men en del av helheten. Instrumenteringen, det akustiske preget og nærheten er noe som preget hele platen. Vi har også brukt mye koring.
Bevare og fornye
«Vi» er denne gangen Vamp, Eivør Pàlsdòttir, trommeslager Torstein Lofthus og produsent Espen Lind, popsnekker, artist, låtskriver, nygitarkamerat og produsent. Linds oppgave som produsent var å se Vamp med nye øyne, høre med nye ører, peke på muligheter og konservere det beste fra de foregående 19 årene.
- Espen har enorm kunnskap, ikke bare om musikk, men om teknikk, om innspilling og om mennesker. Å jobbe med ham har væt en sann glede. Alle har deltatt i diskusjonene, alle har bidratt med sitt, men noen må samle trådene og se den store sammenhengen. Det har Espen gjort på en fortreffelig måte, sier Staveland.
50 jobber, 40 dager
Lind har flyttet noen stoler og hengt opp noen nye bilder. Staveland mener likevel Vamp-publikumet vil kjenne igjen stilen i stua.
- Det er ikke så stor forskjell på «Godmorgen søster» og «Liten fuggel». Det er noen nye stemmer der og selvfølgelig andre forandringer. Vi forsøker å balansere det nye og det gamle, bevare litt og fornye litt. Det tror jeg vi har lykkes ganske godt med.
- Og nå venter en lang turné?
- 50 spillejobber på 40 dager. Når vi først er ute, liker vi å spille så mye vi kan. Og med vårt fantastiske publikum er turneene noe vi gleder oss skikkelig til, sier Staveland.
LEIF TORE LINDØ