Skjønn harmoni
At det skulle ta over 20 år før spellemennene i Vamp fant veien til Sarpsborg er merkelig, men etter mange års venting fikk sarpingene endelig det gode de hadde ventet på fra et samstemt orkester.
For selv om de for første gang gjester Olavs by, er det som kjent ikke noen ferskinger vi har med og gjøre. Vamp har rykte på seg som et av landets beste liveband, noe de bekrefet for et fullsatt Sarpsborg Scene.
De går rett på sak fra første låt, Benonis vuggesang, og øser på med et massivt lydbilde. Lyden er ikke helt på plass gjennom de første låtene og særlig trommene blir ofte for høye når bandet drar på. Ettersom bandet får spillt seg varme får publikum presentert et variert utvalg av gamle og nye låter.
Selv om det svinger når haugesunderne skrur opp volumet i låter som «Nok en sang om havet» og «Ta meg med» får de virkelig vist hva de kan når de demper seg og lar vokalharmoniene og instrumentene får rom rundt seg som i «Ord», og den maleriske versjonen av «Men går eg øve engene» som kunne gjort seg godt i en hvilken som helst norsk naturdokumentar med bilder av smeltende is og vår i blomstring.
En annen av styrkene til Vamp som liveband er at alle trakterer et bredt utvalg instrumenter, noe som skaper et spennende og variert lydbilde. Det var få av låtene som hørtes like ut og under de 90 minuttene konserten varte fikk vi servert alt fra vaskebrett, pumpeorgel og pedal steel gitar til det som vel kan karakteriseres som breibeint fele.
Det var et særdeles dyktig band som gjestet Sarpsborg scene fredag kveld, som i tillegg til den faste besetningen hadde med seg Odin Staveland, Tore Jamne og Paul Hansen samt en av norges beste og mest brukte studiogitarister, haldenseren Geir Sundstøl.
Bandet har en imponerende katalog å velge fra når de legger ut på veien, og de fleste låtene de hadde tatt med seg til sarp føltes som gode valg bortsett fra den støyende og grøtete versjonen av «Karusell» som alikevel ble reddet av Odin Stavelands traktering av pianoet i ekte Jerry Lee Lewis stil med både føtter og albuer.
Konsertens høydepunkt kom nok for de fleste mot slutten med tre vidt forskjellige låter i «Månemannen », «Tir n’a Noir» og ekstranummeret som nok mange var redd for å gå glipp av, nemlig «Liten fuggel» fra fjorårets plate med samme navn.
Alt i alt fikk publikum god valuta for de 400 kronene billettene kostet og etter den stående applausen å dømme ønsket nok brorparten av publikum vestlendingene tilbake igjen, dog helst uten å måtte vente 20 nye år.
Anmeldt av Trygve Sørli