En herlig kick-off
Vamp gjorde det akkurat så bra som det var grunn til å forvente.
Det er smart av Parken å sette et så populært band på den første spoten. Folk kom rekordtidlig ut, og da Vamp avsluttet med «Liten fuggel» var det bortimot fullt.
Til å begynne med hadde publikum nok med å finne hverandre og surre rundt. For så å snakke og skravle. Men da Vamp dro i gang «Hallo, adjø» omtrent midt i det timelange settet, var heldigvis folk mest opptatt av det som skjedde på scenen.
Geir Sundstøl var med. Før det hadde Vamp gjort den vakre «13 humler», som selvsagt passet perfekt inn i denne settingen i solskinnet. Låten «Karusell» var kanskje det svake leddet i dette settet. Men det handler også om å bruke dynamikk som et virkemiddel for å skape en innholdsrik konsert. Og «Karusell» var i den rocka enden i settet til Vamp.
På forsommeren ga Vamp ut sin tolkning av den gamle klassikeren «Sommernatt ved fjorden». Versjonen er fin den, og Vamp er hakket bedre og mer interessant når de står på en scene. Og i Parken var de sju mann på scenen, forsterket med den fantastiske strengemannen Geir Sundstøl.
Pisket opp stemningen. Dem fem siste låtene var alle sikkerstikk, og de viste bredden i repertoaret sitt. Den saktegående og nydelige balladen «På bredden» satt fint med en herlig gitarsolo. Vakkert i kveldsola.
Så fikk vi den fargerike og friske «Ingeborg», før det ble allsang med den udødelige «Tir na noir». Deretter var det på tide med en rockelåt. «Månemannen» må alltid være med. Vamp gjorde en lang versjon der Øyvind Staveland duellerte med musikerne. Friskt og stilig. Vamp pisket opp stemningen, og sang seint og tidlig. De truet med å gå av scenen etter «Månemannen», men alle visste at det bare var tull. For «Liten fuggel» manglet. Vamp fløy seg gjennom denne konserten med stil, substans og god appell. Lenge leve!
Rune Slyngstad