Lyden av Haugesund er 20 år. Byens Manchester United.
Maritim Hall 2013: I løpet av en konsert i går, og to konserter i kveld, samler Vamp over 2. 000 mennesker til musikk vi kan slå fast at et stort publikum elsker. Ikke bare på forskjellige spillesteder i Haugesund.
Men også i Oslo Spektrum. I Grimstad-, Ørsta- og Måløy kulturhus. På kaien på Espevær og inne på en hormonsvett studentkro i Bø i Telemark. På en klubb i Aalesund – og i Olavshallen i Trondheim.
Vamp har gjort det til sin forcé å være tilpasningsdyktige. På egne premisser.
Og «Månemannen» slår an over alt.
I hele Norge.
For fulle hus.
I 20 år.
I fjor overrasket Vamp hele musikkbransjen med å selge 100. 000 fysiske CD-plater av «Liten fuggel». I 2012 og 2013! Ingen andre driver med sånt lenger. Å selge så mye musikk på fysisk format når resten av verden forholder seg til musikk på raskere måter. Uten at det gikk ut over orkesterets salg på de ulike nedlastingsbutikkene. De er på iTunes også.
Vamp håver inn penger på det de driver med. Bandleder Øyvind Staveland hadde ifølge skattelistene en inntekt på over 4. millioner kroner i fjor.
Det ligger hardt og gjennomtenkt arbeid bak et eventyr som startet som et slumpetreff av storhet.
Flytten 1991: Et lokalt band satt sammen av mer eller mindre gjenkjennelige ansikter fra byens udefinerte musikkmiljø rusler opp på den minimale og trange scenen på Indre kai. Har de et navn?
Et mer eller mindre tilfeldig publikum satt sammen av unge byvoksne, stamgjester og sulliker er like mye opptatt av seg selv som om det som foregår på scenen. Synger de på haugesundsdialekt?
Vi kjenner igjen gitaristen fra diverse heavy metal-band i ungdommen. Tror han spilte fotball i Haugar. Tekniker. Bassisten har langt hår og spilte på flere jamsessions en del søndagskvelder på nattklubben Broadway. Vokalisten har mye lengre hår, vokste opp på Solvang og synger som Elvis Costello. Sue the Manager! Trommeslageren jobber i Haugesunds Avis. Felespilleren er snekker, men han jobber som feier i Haugesund kommune. De heter Vamp.
Og det går rykter om en selvfinansiert singel som skal være å få kjøpt på Downtown Records til sommeren. De spiller den på Flytten. «Hallo-adjø».
Jungeltelegrafen begynner å gå.
Flere snakker varmt og høyt om Vamp.
Nettverket et par av medlemmene har opparbeidet seg gjennom å være med i turnerende Vestlandsfanden, begynner å bale på seg av spillejobber i sørfylket. I helgene. I ukedagene er medlemmene opptatt med vanlige jobber.
De holder fast ved sine streite jobber til rundt albumet «Flua på veggen» (1998).
Nå er Vamp allerede etablert som et liveband å stole på.
Platene selger mer og mer for hver utgivelse.
Musikken er mer sofistikert, fortsatt akustisk motivert, og for hver innspilling dukker det opp en ny folkeslager.
Øyvind Staveland er på jobb for kommunen. Han hører på Radio 102 i bilen. På lokalradio sier vokalist Jan Ingvar Toft at han slutter i Vamp.
– Ja, vel, tenker Staveland. – Vi har ikke vokalist.
Samle trådene. Til innspillingen av «En annen sol» gjør Vamp et sjakktrekk som får konsekvenser for det Vamp representerer i 2013. Ulike sangere med ulike dialekter synger Vamp. Platen blir en suksess.
Vamp er på en måte frigjort. Selvstendige. Utviklende.
Flere vokalist-skifter gir Vamp som band en friskhet og et overraskelsesmoment. Vitaminer. Det er som Manchester United. Nye spillere. Samme klubb. Øyvind Staveland seiler opp som Alex Ferguson.
De kan gjøre akkurat det de vil.
Å holde et orkester i aktivitet i 20 år er en bragd. Det handler om mer enn å være flink til å spille, selv om det er en fordel. Det handler om selvtillit nok til å våge å endre seg. Sjanse på å gjøre feil, ta ansvar for egen karriere og trivsel. Ikke ulikt det vi må gjøre i alle andre bedrifter.
Bygge en merkevare. Tenke videre uten å bli stormannsgal. Maritim Hall 2013: Lyden fra Haugesund i 20 år. Identitet fra scenen. Ikke OBS! Bygg-realiteten. Men alt det mange assosierer med et godt liv – alt det andre – og kan drømme videre på.