Nygammelt Vamp leverte trygg vare
Vamp kom til Byfesten for aller første gang, og Øyvind Staveland har omgitt seg med et helt nytt band til årets musikalske sommerrunde i kongeriket. Det merkes ganske godt.
Forrige gang Vamp var på Romerike, så ble det bemerket at bandet framsto som litt retningsløst; tre forskjellige vokalister gjorde en konsert med Vamp til noe lett forvirrende og sprikende.
Med Jan Toft i besetningen er dette problemet eliminert for godt. For det var et mer kompakt og tydelig Vamp som sto der oppe. Og mye av æren for det skal Vamps første vokalist Jan Toft, som frontet bandet fra startet i 1991 til 1998.
Og han trives i Vamp, og han trives i front den godeste Toft. Det er tydelig å se.
Det var også tydelig å se at kjemien mellom Toft og Staveland var til stede gjennom konserten.
Og det var helt klart mer gnist i Vamp-høvding Staveland under denne konserten enn hva tilfellet var ved forrige korsvei, den gang i Lillestrøm kultursenter.
Staveland uttalte i et intervju med Romerikes Blad (i byfestavisa) at det var et spillesugent og sultent Vamp som er på veien i sommer, noe han og det rutinerte laget han har med seg viste i glimt.
Sultne glimt til tross, det er grunn til å spørre hvor en musiker som besitter den urkraften og energien som gitarist og banjospiller Bjørn Berge innehar, befinner seg i lydbildet til denne utgaven av Vamp. Det kan hende noen av nyansene i gitarspillet, slide-spillingen og banjoplukkingen overdøves av trommene til Odin Staveland og den akustiske gitaren til Jan Toft, for faktum er at bluesfantomet og gitarvirous Bjørn Berge nesten ikke var hørbar den drøye første halvtimen av konserten. Akkurat det føles litt som å kaste perler for svin.
Det at gitaren til Jan Toft er så framtredende i lydbildet er også litt rart. For spillingen hans bærer ikke akkurat Vamp, for å si det sånn. Den krydrer, men den er ikke et bærende element.
Vamps konsert under Byfesten var nummer 10 i en rekke på 40 spillejobber for Vamp denne sommeren. Motivasjonen til å levere er helt klart til stede. Øyvind Staveland jobber med publikumskontakten, noe som egentlig er unødvendig. Publikum synger med fra første strofe, for er det noe et godt voksent publikum på Byfesten kan, så er det sangene til Vamp. Sangene ruller og går på radio hele tiden, noe som må være en velsignelse og – kanskje – en hvilepute for den rutinerte gjengen på scenen. Publikum får i hvert fall akkurat det de skal ha, og det får Vamp også. Allsang fra første akkord og ordentlig jubel etter hver sang.
Dette er skikkelig «medhårs» og trivelig. Det er som vanlig umulig å kritisere Vamp for noe som helst – bortsett fra at det er ganske forutsigbart og litt kjedelig.