«Ære å være i Vamp»
Du har gjennom de siste 20 årene etablert deg som en av Europas fremste root-artister. Hvorfor begynner du som gitarist i Vamp, Bjørn Berge?
– Først takket jeg nei, men etter et par hemmelige øvinger med Vamp, ombestemte jeg meg fort. Det hele startet med at Øyvind Staveland, som jeg har vært fan av helt fra dagene hans i Vestlandsfanden, og ikke minst i Vamp, i våres spurte om jeg ville erstatte Torbjørn Økland som gitarist i bandet hans. Det kom som lyn fra klar himmel, men her er jeg.
Er det en nedtur «bare» å være gitarist i et band?
– Absolutt ikke. Det er stor stas å erstatte en så flink gitarist som Torbjørn Økland. Dessuten har jeg fått mulighet til å prege bandet med min egen spillestil. Vamp er dessuten ikke et hvilket som helst band. De står for kvalitet i alle ledd. «Tir n’a Noir» og «Ferskenblomsten» er eksempler på fantastiske sanger som jeg opp gjennom årene har spilt jevnlig for ungene mine også.
Hvordan har du preget Vamp på den nye plata, Populas?
– Blant annet med bottleneckgitaren min, hvor jeg presser en avkappet flaskehals mot og over strengene. Men også med banjospillet mitt. Jeg spiller fortsatt banjo i et bluegrass-band fra Haugesund, som jeg startet allerede som 13-åring. Klubben vi spilte på måtte levere en skriftlig erklæring om at jeg ikke skulle få drikke alkohol. For øvrig har det for meg aldri vært snakk om å forandre musikken til Vamp.
Kommer du til å ta opp igjen solokarrieren din?
– Foreløpig tar jeg en pause, det pleier jeg å ta. Denne pausen blir nok lenger. Kanskje til 2017, hvis Vamp tar seg en pause da?
Vamp-sjef Øyvind Staveland har sagt at han innimellom savner sin gamle jobb som feier. Kan du forstå dét?
– Ja, absolutt. Det hender en sjelden gang jeg savner min gamle jobb som mekaniker. Det er noe med daglige rutinen med å gå på jobb og møte arbeidskolleger, og deretter komme hjem fra jobb uten å tenke noe mer enn det. Men, nei, egentlig kan jeg ikke tenke meg en annen jobb enn den jeg har.
Er det vanskelig å kombinere livet som artist med familieliv?
– Det har gått bra takket være fantastisk støtte fra kona mi, Ingrid. Vi har holdt samme i 26 år, og fått to flotte barn sammen. Uten familien min hadde jeg kanskje ikke vært artist.