Nytt og brukt, mykt og rått
Vamp vandrer videre på sin musikalske vei, og nærmer seg et kvart århundres alder.
Det er nå bare sjefen selv, Øyvind Staveland som har holdt det gående med Vamp sammenhengende i de 24 år bandet har bestått.
I år turnerer de med ny bassist og ny gitarist, pluss en gammel kjenning som er velkommen tilbake.
Ny sound – delvis
At jan i. Toft igjen har tatt plass bak mikrofonen som bandets førstevokalist, er noe de fleste ihuga av bandets fans vil glede seg over.
Toft er stemmen som vi forbinder med Vamps første låter, mange av dem de mest kjente. I tillegg er han en fin fyr å ha som frontfigur på scenen, men sin karakteristiske, slentrende, noen ganger nesten klovnende framtreden.
Den virkelige fornyelsen i årets utgave av Vamp er herren med sologitaren. Bjørn Berge, velkjent bluesartist med solid solokarriere bak seg, har til manges overraskelse blitt en del av kvintetten.
Berges karakteristiske gitarteknikk har gitt bandet nye muligheter til å utvikle sin sound, en mulighet de delvis bruker.
Trofast publikum
Og publikum møter opp. Ibsenhusts storsal var så godt som fullsatt i går kveld. Publikum fikk høre låter fra det nye albumet «Populas», der vi møter nye skikkelser. Alt fra barnebarnet Elmer, via det mystiske hittebarnet Kaspar i Nürnberg til fortvilte båtflyktninger i Middelhavet.
Og selvfølgelig fikk de også servert et rikelig utvalg av bandets gamle, gode låter, inkludert «Tir Na Noir» og en riktig flott versjon av «På Bredden».
Hvordan står så Vamp anno 2015 seg sammenlignet med tidligere utgaver?
Solide, som alltid.
Men de (les Øyvind Staveland) burde bestemme seg for om de vil låte som «gamle» Vamp, eller trøkke til med mer av Bjørn Berges råskap og blåfarge. For denne anmelder ville det løfte en solid firer til en solek lar femmer.
Olav Graasvold