Lekne og suverene
Vamp har alltid hatt det artig på scenen. Men neppe så moro som nå.
Øyvind Staveland har vært med siden starten i 1991 og er sjefen i bandet. Jan Toft var også et originalmedlem, men han ga seg underveis og ble etter hvert erstattet av Vidar Johnsen og Paul Hansen.
Nå er duoen Staveland og Toft gjenforent, med platen «Populas» og påfølgende turné.
Stavelands sønn, Odin er for lengst blitt en bauta i bandet. Kjetil Dalland har overtatt bassen etter Calle Apeland, og Bjørn Berges slidegitar i Ry Cooder-tradisjonen har erstattet Torbjørn Øklands mer Jeff Beck-inspirerte klanger.
Sistemann, tangentmannen Lars Erik Støle debuterer i bandet, men ser ut som om han hører til.
Entertainer
Vamp har lenge vært et band som ikke har falt for fristelsen å kun satse på det trygge. Konserten i Logen Teater i går bekreftet det.
Gjengen er så god, og låtmaterialet så solid, at de lett kan veksle mellom det løsslupne og ville til det alvorlige og sarte.
Uten at det skurrer et sekund.
Av mine fem Vamp-konserter opp gjennom årene, er dette den beste. Bandet er revitalisert med Jan Toft som vokalist, som i tillegg til stemmen har vokst til å bli en entertainer på scenen. Uten at noe blir borte av alt det andre vi håper å få oppleve når Vamp spiller live.
Bjørn Berges slidegitar og elektriske banjo gir Vamp en forsterket roots-identitet, som kler et band som egentlig alltid har spilt «roots-musikk».
I kompet svinger bassist Kjetil Dalland. Han spiller sin elektriske Fender som om det var en kontrabass, mens tangentmann Lars Erik Støle flott legger til orgelbrus når gjengen guffer på, og vare toner når det er det som trengs.
Lyden av Vamp
Helt bakerst, for det meste, er Odin Staveland lokomotivet som boltrer seg med kraften til en John Bonham i Led Zeppelin, for så å svinge løssluppent og ledig som jazztrommis Buddy Rich.
Synge og spille piano kan han også, så knapt et øye er tørt. «Ved Bredden» er helt der oppe blant de aller flotteste Vamp-sangene. Kanskje helt øverst.
Far sjøl, Øyvind Staveland har vist i snart 25 år at han er blant de aller fremste låtskriverne og musikerne vi har her på berget.
Hans fiolin er på mange måter lyden av Vamp. I samspill med Bjørn Bergs elektriske slidegitar får den en ny dimensjon.
Fra åpningslåten, den slentrende Sally O'Neil fra Jan Tofts første periode til Odin Stavelands «Liten Fuggel» som siste ekstranummer, var dette en musikalsk feststund.
De spiller i Logen i lørdag kveld også. Julen kom tidlig i år.