Vamp blir sprekere av unge medlemmer
Med Odin Staveland og Bjørn Berge med på laget er Vamp blitt et togenerasjonsband. – Det skjer noe når nye krefter kommer, sier Øyvind Staveland.
Han er faren til Odin, og senior sier at han selv aldri hadde tenkt på sønnen sin som noe mulig bandmedlem.
– Tanken på at Odin skulle bli med hadde aldri slått meg før de andre i bandet og plateselskapdirektøren sa det. Vi hadde studio hjemme, og hvis vi ikke hadde trommis, så ble det han. Og så lagde han sanger. Så jeg fikk beskjed: «Enten får dere ta ham med, eller så får dere gi ham fred». Siden har han vært med, det har vært hyggelig, og han bidrar godt.
Bjørn Berge Og så er Jan Toft, bandets opprinnelige vokalist, tilbake i folden. Det er bra for Staveland, som er lettere forkjølt når han snakker med oss mandag.
– Men det har gått bra til nå. Vi har mange sanger å velge i, og er flere som synger. Jan synger de fleste, og så synger Odin en del. Vi kan avlaste hverandre.
Siden sist har haugesunderne også rekruttert bysbarnet Bjørn Berge – ellers kjent for å spille blues med sine rikt tatoverte armer.
– Det er kjempekjekt. Det sprutet godt av både han og oss nå. Han bringer med seg en god energi. Bjørn er jo kjent som gitarvirtuos, men har er også en fantastisk banjospiller i tillegg. I likhet med meg startet han med bluegrassmusikk.
Nye krefter – Dere høres ut som et musikk-kollektiv?
– Det er helt sant. Bandet har en fin kombinasjon av rutine og gnist for tiden. Vi føler det selv, og ser det også på tilbakemeldingene fra publikum og avisene at det har skjedd noe med energien.
– De yngre gjør noe med bandet?
– Ja, det er som i alle yrker, det skjer noe når nye krefter kommer. De yngre er frie for sperrer, og de eldre må være på alerten. Det har vært bra med friskt blod.
– Og publikum husker dere. Dere spiller langs hele kysten, med til dels utsolgte hus?
– Ja, det er ikke så mange sjudagers-orkester lenger, så vi synes det er fantastisk at folk kommer. Mange steder har det vært utsolgt, det er nesten ikke til å tro. Og det er det samme i publikum som i bandet, flere generasjoner som hører på oss. Da blir det enklere å trekke folk.