En rå kraftavslutning
Avslutningen på årets Smeltedigelen kom i form av Vamp vs. CSSE, som også hadde fått med seg Gruben Mannskor og lokale strykere fra Helgeland Sinfonietta. Festivalen ble utvidet med en dag ekstra i år, for å få plass til dette samarbeidsprosjektet mellom Vamp og CSSE.
- Vamp har ei settliste som kan få en gråstein til å skrike tårer, sier konferansier Stig Bang.
Vi får høre Hallo - Adjø, som opprinnelig er spilt inn på vinyl, og som er en låt som har fulgt bandet helt fra starten for 25 år siden. De er nærmest som en kulturinstitusjon å regne innen musikkbransjen, og låter som Tir n'a Noir, Månemann og liten fuggel setter stemningen.
Jan Toft synger ikke fløyelsmykt, men det er særpreget i stemmen hans som fungerer. Mens Staveland senior spiller så strengene ryker. Det hele er rått og energisk.
Så kommer CSSE på scenen. Ta tak i meg-står som vokalist Hans Marius Hoff Mittet første låt i sin andre offisielle opptredener med bandet. Han har en sterk utholdenhet og kraft i stemmen, og lever seg inn i musikken på en måte som gjør at du tror på det han synger.
- Jeg har vært så heldig å få kalle Mo i Rana mitt hjem i to og en halv måned. Jeg klarte å holde meg borte i 11 dager, sier Mittet som dedikerer låten Hjem igjen til publikum.
CSSE HAR utvidet bandet stort, og en ydmyk Eirik Are Oanæs Andersen passer på å takke hver enkelt person som har bidratt til å gjøre detteprosjektet mulig. Anne Guri Frøystein, Eva Brandt, Elin Korneliussen, Øyvind Øksnes, Ida Mouritzen, John Plucker og Maria Frolova har alle bidratt. Det samme har Gruben Mannskor. CSSE har gjort en god jobb med arrangeringen av konserten. Det er vanskelig å dra ut høydepunkter fra den to timer lange konserten med den ene kraftsalven etter den andre, men personlig står Staveland juniors tolkning av liten fuggel på toppen.
Det er gøy å oppleve så mange forskjellige typerstemmer på scenen under én og samme konsert. Vi får hele spekteret fra det fine hos Staveland junior, det uflidde hos Toft til det rå hos Mittet. Det er et sterkt lydbilde som preger hele konserten. Den er ikke for gjennomprodusert, og det er plass til improvisasjon og spontanitet, noe som ofte er vanskelig med strykere på scenen. Sammen avsluttet de nærmere 40 musikerne Smeltedigelen med et smell.