Vamp går nye veier
Forsatt trivelige, men nå er de også blitt spennende.
Vamp hadde ikke plateplaner, men så skrev Øyvind Staveland «Amelia» og dermed var de i gang. Som vanlig står han bak de fleste melodiene, mens sønnen Odin og Jan Toft slipper til med én hver. Tekstene hentes helst fra diktere de har brukt før. En velprøvd oppskrift som skulle tyde på en typisk Vamp-plate. Det er det bare i en viss grad blitt, for med Odin som produsent kommer fornyingen. Han staker ut en mer komplisert kurs, samtidig som Vamp er ballasten han alltid vil bære med seg. Han var fem år da faren sjøsatte skuta, og etter hvert mønstret han på som lettmatros. Nå er det mer og mer han som griper roret, og det nyter Vamp godt av. De åpner med «Støypt i rav» med tekst av Helge Torvund og melodi av Odin. Med sitt strykerarrangement er det ingen typisk Vamp-låt, men Jan Toft setter sitt umiskjennelige stempel på den. En sang som vokser for hvert gjenhør. «Elskede, elskede» har Toft skrevet alene, men akkurat den høres ikke slik ut. «Tantene mine» har tekst av Knut Ødegård, og Toft er i sitt ess. «Det roliga regnet», et gammelt dikt av Lars Saabye Christensen, er et glansnummer for Odin både når det gjelder produksjonen og hans vokal. Skulle du likevel savne gamle-Vamp, har vi «Onkel Holger» der Øyvind Staveland omsider finner fram fela. Teksten er av Ingvar Hovland. «Namnet» framføres av far og sønn med Oslo Strings i ryggen. Med rekken av fine Vamp-vokalister i tankene, er det lett å glemme at sjefen selv også kan synge. Det hjelper selvsagt at Torvund har skrevet en usedvanlig flott tekst. Nevnte «Amelia» er en frisk sang der Bjørn Berge slipper til med elgitaren. Oslo Strings er tilbake på «(Te og fra) Bergen)», der Toft vrir på både stemmen og teksten til Arnt Birkedal. Øvvind Stave- lands avslutning «Fløyel» er fløyel, i hvert fall i den grad stemmen til Toft kan kalles for det. Vamp på sitt vakreste.
Beste spor: «Støypt i rav», «Tantene mine», Det roliga regnet», «Fløyel».