Vamp imponerte en full sal i Kulturhuset i Namsos
På dagen 25 år siden deres første plateutgivelse, sto Vamp på scenen i Namsos. Det ble et aller tiders jubileum.
Anmeldt av: Runar Moen
NAMSOS: Ni studioalbum, ti gullplater, tre platina, to trippel platina og fem Spellemannpriser, deriblant Årets spellemann (2006), sier litt om posisjonen til Haugesundsbandet Vamp.
Siden debuten «Godmorgen, søster» (1993) har de opparbeidet seg en solid fanskare som har trykket Vamps sjangerblanding av folkemusikk, viser, rock og tidvis jazz til sitt bryst.
Karismatisk vokalist
På dagen 25 år etter platedebuten sto de på scenen i Kulturhuset i Namsos onsdag. Det ble en fin opplevelse for 360 publikummere og bandet selv.
Det hele startet med «Amilia» og fortsatte med «Reimert i puss» – i fandenivoldsk Kaizers Orchestra-stil. «Støypt i rav» ble framført nedpå, sløvt og kult og står tilbake som et høydepunkt. Dem skulle det bli fler av utover kvelden.
For det er en opplevelse å være på konsert med Vamp, som tross sine mange fine innspilte sanger er et band som nytes best i levende live.
Bandet har en utrolig karismatisk front gur i Jan Toft, vokalisten og låtskriveren som forlot bandet i 1998, men som nå er tilbake. Godt er det, for sammen med Vamp-grynder, låtskriver og multiinstrumentalist Øyvind Staveland, bærer han brorparten av konserten på stødige skuldre, ispedd finurlige historier og humoristiske anekdoter mellom sangene.
Og publikum humrer og koser seg, med historier om alt fra pølsespising i tv-pauser til ekskjærester på sosiale medier.
Trampeklapp til Rita
Øyvind Staveland har halsbetennelse, blir vi fortalt. Akkurat det er ikke godt å se og høre, der 57-åringen briljerer med både fløyte og felespill.
Sønnen Odin Staveland tok også turen fra trommesettet for å ta mikrofonen fram på scenen et knippe ganger under konserten, blant annet på «Det roliga regnet» og bak pianoet med «Bror» og fine «På bredden». Ikke minst fikk han æren av å avrunde det hele med en av bandets største hiter – «Liten fuggel».
Nei, vi har ikke glemt «Tir n’a Noir». Spesielt gjør ikke Vamp selv det.
– Vi har spilt en konsert der vi ikke hadde med «Tir n’a Noir» på programmet. Da ble vi truet med juling etterpå, kunne Jan Toft fortelle.
For anledninga hadde de hentet inn en lokal gjestevokalist for å synge strofene som Rita Eriksen gjorde kjent for 25 år siden. Den oppgaven tok Rita Rosendal fra Høylandet på strak arm og fikk trampeklapp for godt utført jobb.
Etter ikoniske «Månemannen» ble Vamp klappet inn på scenen på ny. En halvannen time med Vamp går nemlig forbløffende fort. Bandet kvitterte med ti gode minutter til.
Og igjen satt vi, med en litt større forståelse for hvorfor Vamp er et av landets mest populære liveband.