
Kolbein Falkeid
Kolbein Falkeid, poet og lyriker fra Rogaland som alltid har likt Bob Dylan og Leonard Cohen.
Kolbein mener at dikt bør fremføres, og kanskje når ordene et større publikum når det blir satt musikk til. Han har samarbeidet med Øyvind Staveland (naboer i Haugesund) i over ti år og disse har skapt en helt egen atmosfære seg i mellom, noe som platekjøpere og konsertgjengere har hatt stor glede av.
Som gymnasiast nådde Kolbein offentligheten første gang med sin poesi i lokalavisen i Haugesund. I 1962 debuterte han med samlingen «Gjennom et glass-skår». Siden har han signert til sammen over 20 bøker.
At Kolbein har reist på de syv hav, står å lese både på og mellom linjene. Som barn av Haugesund på 50-tallet virket Panamakanalen både nærmere og mer fortrolig enn Vålerenga.
Bare 16 år gammel mønstret han på til Sør-Amerika og Asia. Om bord i en fruktbåt på vei til India ringte han far og ble kommandert hjem. Skulle han bli skikkelig sjømann var virkeligheten kullbåtrafikk på Nordsjøen vinterstid, og ikke søndagshav og nordøstpassatens forsiktige puff i ryggen. Senere har han reist både til Brasil og Vest-Afrika. Lengselen, ofte symbolisert ved havet, står stadig sentralt i Kolbeins poesi.
Lyrikeren Paal-Helge Haugen sier om Kolbein:
«Sjølve motoren, den inste drivkrafta i Falkeids poesi er best uttrykt ved å låne ei formulering fra Pablo Neruda: "Svære daskende luffer av vitalitet og hjertelag."»
Artikkel om Falkeid i Dagbladet
Artikkel i Dagbladet
Falkeid-intervju på NRK
Kolbein Falkeids tekster finner du på:
Tir n'a Noir, Godmorgen, søster, Et uansvarlig dikt, Juli, Hallo - Adjø, Savonarola, Hav, Til havs, Sao Raphael, Til minne om, Skisse vestfra, Verden ror, Mariann, Syng vind i skog, Harry, Sally O'Neill, Vise om sorgen, Maleren, Vuggevise, Ingeborg, Komét, Lindehålsma'en, Stjernebåten, Høytflyvning, Frokost ved Sonne, Ke Long, Ba, Vårnatt, Trubaduren, En annen sol, Salme i mars, Berget det blå, Men går eg øve engene, I skyggen, Bleik poet, Loffaren, Gledespunkter, Aldri, Velsigne deg